Roll away your stone

Har blitt glad i et nytt band "Mumford & Sons". Liker spesielt godt teksten på denne låten!

Roll away your stone

Roll away your stone, I’ll roll away mine
Together we can see what we can find
Don’t leave me alone at this time,
For I am afraid of what I will discover inside
You told me that I would find a home,
Within the fragile substance of my soul
And I have filled this void with things unreal,
And all the while my character it steals
The darkness is a harsh term don’t you think?
And yet it dominates the things I seek
It seems as if all my bridges have been burned,
You say that’s exactly how this grace thing works
It’s not the long walk home that will change this heart,
But the welcome I receive at the restart

Dø av Kjærlighet?

I løpet av den siste måneden har jeg lest mye om kirkens rolle i kampen for rettferdighet og likeverd. Jeg er fasinert og inspirert! I forbindelsen med det har jeg tatt et dypdykk i Bibelens menneskesyn og tekster om rettferdighet. Det er flere enn jeg hadde trodd, og det er sterke sammenhenger mellom dem! Både i Det gamle og Det nye testamentet. Gud oppfordrer mennesker til å ikke bare ha medlidenhet og verdier om nestekjærlighet i sinn og tanke, men aktivt praktisere kjærlighet. Han løfter fram konkrete undertrykte grupper i det israelittiske samfunnet og gir de stemme og verdi. Eksempelvis kvinner, enker, mennesker uten far og innflyttere (det vi i dag vil kalle innvandrere). Enker og farløse var ofte i en sårbar livssituasjon da de ikke tilhørte et patriarkat, altså et hushold som kunne støtte de både økonomisk og sosialt. Gud gav disse gruppene egne rettigheter og kjempet deres sak. I det nye testamentet forsterker og kroppsliggjør Jesus bildet av Gud som en radikal forkjemper for de svake og utstøtte i samfunnet. Jesus elsket mennesker og rettferdigheten så høyt at han måtte bøte med livet for å igjen kunne skape liv. Det er forbilledlig! Kirken og dens praksis må gjennom Guds kjærlighet våge elske å ydmyke seg så høyt at den tør dø fra seg selv. Det kan gi rom for at egne menneskelige forståelsesrammer, praksiser, strukturer og konsepter som ikke er i overensstemmelse med den kirken Kristus ønsker representere, vil dø hen. Det tror jeg er viktig for en sunn, sann og voksende kirke!

Ta en titt på dette: http://endelavgudsstorehjerte.blogspot.com/

Ghanainntrykk!

Meg på en tom Heathrow


Fantastisk gjensyn med Elisabet!


Jesus dukker opp i uttallige Ghanesiske foretninger




Bølgelek :)


Engelskmennenes gamle slaveslott "Cape coast".



I disse mørke rommene ble over 200 afrikanske menn holdt fanget i 3 måneder dag og natt før de overlevende ble transportert til Statene. De sov i sine egne ekskrimenter. GRUSOM historie.





Håp



Sommerfulg på en cape coast`s slitne murer.







Elisabet imponerte både Ghanesere og meg med trommeferdighetene sine :)




Avkobling!


Jeg vil lære å bære ting på hodet!

Jeg befinner meg i Ghana! Besøker Elisabet som jobber med et skoleprosjekt! Dette er spennende, overraskende og nytt! Mitt første møte med det Afrikanske kontinentet gir absolutt mersmak. Digger varmen, fargene, spontaniteten, fleksibiliteten, musikken, rytmene og hjelpsomheten!
Og jeg imponeres over alt kvinnene mestrer å bære på hodet...



Bilde tatt av Elisabet :)

I barndommen min så jeg alltid for meg Jesus som en konfliktsky mann som uansett omstendigheter vandret rundt med det samme milde uttrykket i ansiktet. Hans reaksjon mot pengevekslerne på tempelplassen var et mysterium for meg. Jesus var jo alltid god og gode folk viste vel ikke sinne og frustrasjon!? Jeg hadde rett i at Han var og er 100% god. Men min barndoms oppfattelse av godhet har heldigvis blitt utfordret og endret. Jesus elsket menneskene rundt seg så høyt at han kjempet for å vise dem innholdet i sann kjærlighet. Han kjempet mot de urettferdige strukturene i samfunnet, grådigheten, stoltheten, det nedverdigende menneskesynet. Han lot seg helt tydelig berøre følelsesmessig av all lidelsen og urettferdigheten. Han grep inn i situasjoner og menneskers liv. Jeg er sikker på at han hadde en enorm autoritet når han konfronterte mennene som skulle til å steine kvinnen anklaget for ekteskapsbrudd. Jesus formidlet nok også mye kjærlighet og sannhet gjennom mildhet, men den bestemte og barske siden av han må ikke underdrives!



Frigjøringsteologer har avbildet Jesus som enn revolusjonær med Cheguvera karakteristikker. Det er litt provoserende, men samtidig tankevekkende. Framstillingen kom blant annet som en reaksjon mot vestens ensidige fokus på Jesus som den passive, snille og nådefulle mannen som ikke kunne gjøre en flue fortred. Jeg lengter etter å se alle sidene av Jesus, og at disse sidene skal influere min måte å vise kjærlighet på. Vi kan aldri fullt ut bli alt det han var og er, men vi kan ønske å tydeliggjøre og løfte fram et fullstendig bilde av hans person.
Jeg ønsker å se mer av den revolusjonære og kjempende Jesus!

Jeg har prøvd å fange litt av sommeren med mitt nye kamera!;)

Handleposer og innbilt styrke...

Jeg og ei venninne var på butikken i dag. Jeg handlet mye så det ble tungt å bære. Min gode venn hadde en ledig hånd, og spurte om hun kunne ta en pose for meg. Jeg takket konsekvent nei. Dette skulle "sterke" Jeanette klare selv! Når vi omsider kom hjem var armen min lammet av tyngdebelastningen. Styrken min hadde vist seg å være en illusjon. Jeg måtte le litt av meg selv. Hvorfor har jeg et så enormt behov for å vise omverden at jeg innehar en styrke som faktisk ikke eksisterer? Dette behovet gjennomsyrer livet på mange plan. Spesielt der jeg er mest sårbar. Handleposebærestyrken er nok ikke en av de mest sårbare sidene:)

Selv om jeg innerst inni vet at mine nærmeste har en ledig hånd er det ofte utfordrende å benytte seg av den. Det er litt paradoksalt fordi jeg elsker at vennene mine våger å spørre etter hånden min. Det viser tillitt, trygghet, en verdsettelse av seg selv og av vår relasjon. Jeg vil ta del i hele mennesker. Ved å innbile folk at jeg har urealistiske styrker skaper jeg både større avstand til dem, til min sanne identitet og til Gud. Det er skikkelig teit. Rett og slett.

Om å se muligheter

Jeg ser altfor mange begrensninger. I meg selv, i andre, i samfunnet, i verden. Noen ganger ser jeg så mange begrensninger at jeg redd jeg blir stående passivt på vent. Et kritisk blikk er ikke dumt, men kritikk uten løsninger og muligheter har liten verdi.Gud har ingen begrensninger. Han gjør alt mulig. Ved at jeg henger meg fast i begrensningene begrenser jeg samtidig Gud.

Det er sannhet at hvert enkelt individ er spesielt, med et unikt sett av egenskaper og kvaliteter. Selv om ingen av oss fullt ut representerer Gud, er vi alle på ulike måter bilder av hans person. Ingen av oss kan sies å stå over noen annen i verdi eller i form av personlighet, styrker og svakheter. Forskjellen er at noen mennesker mer enn andre lever liv der de i større grad er klar over hvem de er i Guds øyne og hvilken mulighetenes Gud de tilhører. Derfor betyr de på ulike måter en enorm forskjell for medmenneskene sine. Martin Luther King, Hans Nilsen Hauge, Mother Theresa, Heidi Baker og Desmond Tutu er eksempler på slike mennesker. De har det til felles at de alle har blitt grepet av Guds kjærlighet og de mulighetene han representerer for hvert enkelt menneske. Med dette mener jeg ikke å si at vi alle er kalt til å leve liv lik deres. Vi er kalt til å på ulike måter leve liv innenfor Guds rammeverk, ikke verdens eller vårt eget.

For å evne og se mulighetene Gud har for andre er man først nødt til å få et sant bilde av hvem han er og hvem en selv er ment til å være i ham. Løgn omhandlende ens egen identitet og Guds karakter gjør det vanskelig å ha et klart blikk ut mot verden og menneskene rundt. Ikke før i himmelen kommer vi til å bli kvitt hele ”synsforstyrrelsen”, men med Guds hjelp kan vi se klarere og klarere i løpet av dette jordiske livet.

Så hvordan kan dette konkret gå til? En god ide er å bli bedre kjent med Guds vesen og hans tanker om oss. Ofte bruker vi mange fine ord for å beskrive hvem Gud er. Av og til har jeg avslørt meg selv i å ikke være bevisst på ordenes betydning. Rike ord har blitt fattige. Hva ligger egentlig bak disse flotte begrepene? Hva betyr det i praksis at Gud er frihet, eller at hans tanker og veier er høyere enn våre? Når vi blir tryggere på hvem Gud er blir vi også tryggere på hvem vi er.

”Elsk, oppmuntr og oppbygg hverandre” er ord som pryder Bibelen. Noen ganger ser vi muligheter i andre som de selv ikke ser eller våger å erkjenne. Da er det befriende hvis vi setter ord på det vi ser! Gud er en hyppig anvender av mennesker for å få satt sannheten på plass! Frykt for avvisning, stolthet og misunnelse forhindrer ofte Guds tanker fra å møte dagens lys. Men igjen, desto dypere vi lar Guds kjærlighet berøre oss, desto mindre plass vil disse forstyrrende elementene ha i livene våre.

Jeg vil se muligheter, på tross av smerte, fordommer og begrensninger. Jeg vil se nye muligheter og sette ord på sannhet i mine venner, i rumenske tiggere på gatehjørnene, i eiendomsmeglere som stemmer FRP, i lærerne mine, i den stressa naboen, i min biologiske familie, i menigheten min, i miljøer og hjem der vold er et maktmiddel, i studenter som legger bortimot hele sin verdi i studieresultater, i menn som kjører sakte gjennom skippergata på jakt etter tiltrekkende sex selgere, og for å ikke nevne i mitt eget selviske jag etter prestasjon og verdi. Oppramsingen kunne blitt lang.

Job er et sterkt forbilde. Mitt i all motstanden sier han: "Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore." Job 42,2

Sporene av Gud...

En venninne av meg delte forleden en historie om hvordan Gud overrasket meg for noen år siden. Hun hadde skrevet det ned. For meg var det en glemt hendelse helt til hun begynte å fortelle. Da ble den plutselig levende igjen.
Jeg har lyst til å huske på det gode Gud gjør mot meg og menneskene rundt meg. Jeg har lyst til å se enda fler av sporene hans i livet mitt. Jeg vet de er mange. Uendelig mange.

Jeg har store forventninger til det Gud skal gjøre i framtiden. Jeg tror Gud liker at man har forventninger, det viser en lengsel etter å bli enda mer kjent med ham, og en tro på hans storhet og ønske om å gripe inn både i mitt og andres liv. Men for å bli enda bedre kjent med Gud, meg selv og andre er det essensielt og minnes Hans tilstedeværelse gjennom livet og i hverdagen. Da vil man nok også se "oppfyllelsene" av forventingene til Gud med et klarere blikk fordi man i større grad vet hvordan Gud virker. I gamle testamentets tid bygde de ofte altere for og huske på Guds gode gjerninger. Det var med på å gjøre Guds spor tydelige i menneskers liv. Jeg har lyst til å gjøre Gud mer synlig både for meg selv og andre ved å bygge altere av skrevne og uttalte ord!

TAKK for at Du har:
Seiret
Gitt meg noen å leve for og dø for
Ledet meg inn i umistelige relasjoner, både med venner og familie
Tilgitt meg alt det dumme jeg har gjort, tenkt, følt, sagt
Ført meg gjennom vanskelige livssituasjoner og snudd mange av disse opplevelsene til noe godt
Gitt meg redskaper og innsikt som har gitt meg et sterkere livsfundament
Hjulpet meg til å oppdage det lille barnet på innsiden av meg selv
Gjort meg frisk fra ulike sykdommer
Kommet med fred i uroen, gang på gang
Latt meg oppleve Din enorme kjærlighet for mennesker
Vist at Du er tilstede og ønsker å bruke meg selv når jeg føler meg som svakest
Talt til meg gjennom ditt Ord, nære venner og andre mennesker
Fylt meg med masse engasjement, begeistring og glede!
Gitt meg en lyst og lengsel etter å se mennesker bli satt i frihet
Gitt meg spennende drømmer som har gått i oppfyllelse
Vist meg sin skjønnhet gjennom naturen og mennesker
Lært meg om Din kompleksitet og storhet gjennom å få bli kjent med andre kulturer og ulike sosiale miljøer
Latt meg å ta del i og se Din forvandlende inngripen i menneskers liv
Kommunisert til meg gjennom ulike typer musikk
Gitt meg muligheten til å spise IS!
Skapt sola og grønt gress :)

"Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
2.Kor.12:9-10

Skriket etter himmel

Jeg har vært på konferanse de siste dagene, i korte trekk handlet den om hvordan vi kan få mer av himmelen ned til denne verdenen.Gud lengter etter å rotfeste mer av sin himmel på jorden. Jeg tror hvert eneste menneske har et medfødt skrik etter at jorden skal ta himmelen imot.
Du kan høre skriket en lørdagsnatt på byen i den frustrerte unge mannen som så gjerne skulle hatt med seg en fin dame hjem, du kan høre skriket i en kreftsyk kvinne som lever sine siste dager, du kan høre skriket i mannen som mishandler sin elskede kone, du kan høre skriket i jenta som føler seg vakrere og mer betydningsfull når hun ser på verden gjennom dolce & gabbana solbrillene, du kan høre skriket i en liten indisk gategutt som sniffer bort den brutale virkeligheten, du kan høre skriket i den middelaldrende damen som i sin desperasjon etter stabilitet og livsretning kontakter spådame etter spådame, du kan høre skriket hos naboen din som jobber dag og natt, du kan høre skriket i din venn som så ofte flakker med blikket når du spør hvordan hun har det. Du kan høre skriket overalt. Jeg hører det ofte i meg selv.
Hører du det?

Ørkenen

Jeg og Elisabet var i Jordan i påsken. Vi leide bil og kjørte blant annet en tur gjennom et mektig ørkenlandskap. Det var tøft!
Ørkenen ble for meg et sterkt bilde på menneskers avhengighet av Gud. Faktorer som manglende vannressurser, lite føde, voldsomme naturkrefter og isolasjon gjør at man føler seg liten og ydmyk. Hadde jeg "strandet" i ørkenen er jeg ganske sikker på at jeg hadde søkt Gud dypt og inderlig. Jeg hadde måttet svelge min menneskelig stolthet og forhåpentligvis fått en absolutt forståelse av at jeg ikke er nok i meg selv. Jeg hadde kontinuerlig vært tvunget til å stole på Guds inngripen og hans forsørgelse, akkurat som israelittene gjorde mange tusen år tilbake. I mitt moderne bortskjemte liv er det så lett å glemme at Gud faktisk ønsker en slik overgivelse tross alle menneskelige hjelpemidlene jeg omgis av på alle kanter. Jeg vil leve med en ørkenbevissthet i bylandskapet!:)



Vi kjørte ikke like offpist :P

Hvile...

Hvile betyr å la seg bli elsket
Hvile betyr å stole på Guds trofasthet
Hvile betyr å ikke stadig søke noe annet, men å søke dypere inn i det som er.
Hvile betyr å bli kjent med sin egen spesielle puls
Hvile er å innse sin egen utilstrekkelighet
Hvile er å la Gud gjennomføre sitt verk i deg, ikke ditt eget verk gjennom Han.
Hvile er å forstå at Gud er tilstede i alt, smått eller stort
Hvile er å se livet gjennom øyeblikkene

Jeg elsker Jesus og jeg liker det Shane Claiborne sier om han!

Denne talen er litt lang, men jeg anbefaler dere alle å prioritere og se den!
http://www.youtube.com/watch?v=MfOGLXwtyCU

Et liv på etterskudd?

Hverdagen min er hektisk for tiden. Jeg har mange ulike fokus og aktiviteter. Jeg bruker mye tid på sosialisering. Jeg snakker mye i telefon. Jeg skriver mange mail og sms’er. Drømmene mine er intense og spenningsfylte. Jeg er i bevegelse nesten konstant. Er jeg ikke i fysisk bevegelse, er jeg som oftest i mental bevegelse. I alt dette har jeg hele tiden en gnagende følelse av at jeg ligger på etterskudd. Jeg mistenker at denne følelsen er velkjent for en stor del av oss. Spesielt vi som befinner oss i storbyer. Det er lett å bli revet med i de intense rytmene som byen spiller. Jeg ønsker å være en del av byens rytmer, men samtidig ikke bli så revet med at jeg glemmer meg selv, min egen og andres rolle i dansen. Jeg vil være tilstede i øyeblikkene, jeg vil kunne danse sakte, av og til. Jeg vil ha mulighet til å stoppe opp og forandre dansestegene, hvis det er meningen. Mitt i alt dette kaoset er jeg takknemlig for å ha en stabil Gud å holde fast til. En Gud som gir røtter så jeg ikke rives helt med i hverdagens sterke puls. Jeg vet at han kan hjelpe meg (og event. andre som har behov:) til å ha ro, styrke og retning i det travle livet.

I will always show you where to go.
I'll give you a full life in the emptiest of places—
firm muscles, strong bones.
You'll be like a well-watered garden,
a gurgling spring that never runs dry.

Jesaja 58:11

Love from above ;)

"Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham-henne." 1.joh.4:16

"I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først." 1.joh.4:18-19

"Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt." 1.Kor.13:4-7

Fulkommen kjærlighet driver ut all frykt og skam. Gud er fullkommen kjærlighet. Jeg ønsker å se på Gud hver eneste dag, møte blikket hans i alle situasjoner og øyeblikk. Jeg ønsker og ta i mot så mye kjærlighet som kroppen min tåler. All den kjærligheten han har å by på! Jeg vet at det ikke går an å få nok, fordi den er så uendelig stor, dyp og mektig. Jeg vet at jo mer jeg åpner opp for denne veldige kjærligheten, jo mer kjærlighet vil jeg ha å gi.

Mange er veldig kritiske til kristenes behov for å spre troen sin. Jeg hadde selv store problemer med dette før. Jeg husker jeg møtte kristne som brant for Jesus, og som med stor iver delte denne brannen med oss rundt. Da forstod jeg lite av dette enorme engasjementet. Nå forstår jeg det i mye større grad. Den kjærligheten Gud kommer med tvinger en til å gi det videre. Den er så ubeskrivelig god at man ikke kan annet enn å spre budskapet om dens opphav. Hvis man hadde holdt den inni seg hadde man rett og slett eksplodert!

Ingen kan fylle meg med mer glede og fred enn Gud. Hans nærvær overgår alle andre følelser. Det er en glede som kommer fra dypet. Det er en fred som ikke alltid føles like sterk, men som alltid er der som et fundament. Gud er klippen jeg bygger livet mitt på. Selvom alt rundt meg rakner vet jeg at klippen jeg står på aldri faller sammen. Gud vil aldri slutte å elske, han vil alltid rope navnet mitt, og sist men ikke minst, han ønsker å leke med meg og alle andre mennesker i en hel evighet!:) Livet med Gud gir en smak av himmel, og den smaker godt.

"Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
fra alt som skremte, berget han meg.
Se opp til ham og strål av glede,
så skal dere aldri rødme av skam!"
Salme 34:6

Det stille havet

Jeg blir stadig overrasket over alle kunnskapsskattene som finnes i Bibelen. Og det er interessant å se at selvom samfunnet og verden har endret seg dramatisk siden GTs dager så finnes det mange spennende paralleller og likhetstrekk mellom datid og nåtid. I boka "forkynneren" i Bibelen vektlegger forfatteren blant annet betydningen av de fattiges visdom og innflytelse i samfunnet. Han beskriver hvordan ignoreringen av en fattig manns visdom var med på å legge en by øde. Det er interessant å se dette i et stort perspektiv. På denne jorden finnes det et stille hav av dyrebar visdom som altfor mange går forbi eller ikke enser. Her finnes mye av Guds storhet, mangfold og dybde.

Forkynneren 9.13-17:
"Jeg har også sett hvordan det går med visdommen her under solen, enda den syntes meg så stor:Det var en liten by,
og i den var det noen få menn.
Da kom det en mektig konge mot den.
Han kringsatte byen
og bygde store bolverk mot den.
Det fantes der i byen
en mann som var fattig, men vis.
Han kunne ha berget byen med sin visdom,
men ikke et menneske tenkte
på denne fattige mannen.
Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke;
men den fattiges visdom blir foraktet,
og ingen hører på det han sier."

Fattige ord i en fattig verden

Vi lever ikke like fysisk nær ekstrem fattigdom som overklassen vist ovenfor. Det gjør det lett å legitimere likegyldighet. Jeg vet at mitt boligstrøk like så godt fortjener en plass på dette bildet. Og jeg vet at Gud bryr seg lite om fysiske avstander.

Når mennesker hører ordet kristen tviler jeg på at det er assosiasjoner til begrepene rettferdighet og frihet fra undertrykkelse som dukker opp først. Fremstillingen av kristendommen er dessverre ofte snever og negativ. Jeg tror media må ta sin del av skylden, men vi kristne har også en stor del av ansvaret her. Rikdommen har fanget oss og skapt mye likegyldighet. Hvis kirkeledere i større grad hadde begynt å undervise Jesus sine tanker rundt fattigdom og rettferdighet hadde de måttet gjennomføre en radikal livsforvandling for å beholde integriteten sin. Tingen er de likevel mister integritet ved å fortsette og overse disse viktige kristne sannhetene. Det er med på å skape et snevert bilde av Jesus og kristendommen som helhet. Jeg drømmer om en kirke som først og fremst er kjent for å elske Gud og mennesker. Og i det ligger det blant annet en sterk kamp for rettferdighet. En kirke som ser og tar tak i den brutale virkeligheten vi lever i.

Jeg skriver mye om verdens urettferdighet og fattigdom. Det er en virkelighet jeg brenner for å være med og endre. Det er et komplekst problem, og jeg syns det er vanskelig å finne min rolle og stemme i det hele. Jeg bruker mange ord, men ordene mine føles ofte ekstremt fattige. Jeg har mange løse tanker om mulige framgangsmetoder, men de blir ofte bare ved tankene. Jeg lengter etter at ordene og tankene mine skal bli levende. Jeg lengter etter en enda større bevissthet om hvordan jeg kan gjøre konkrete valg og endringer som kan ha positive ringevirkninger. Jeg vil ikke sitte fastlåst i maktesløshet. Jeg vet at Gud kan bidra med en åndelig rikdom av innsikt og visdom. Ingenting er maktesløst for han. Han har kraft til å åpne tilslørte blikk slik at virkeligheten kommer til syne gjennom hans klare blikk. Jeg ber om at det må skje med meg, og med kirken som helhet.

Ps. Takk til Morten og Grethe Olsen for spennende tanker og inspirasjon, dere er bra!:)

Guds tårer

No one laughs at God in a hospital
No one laughs at God in a war
No one's laughing at God when they're starving or freezing or so very poor

No one laughs at God when the doctor calls after some routine tests
No one's laughing at God when it's gotten real late and their kid's not back from that party yet

No one laughs at God when their airplane starts to uncontrollably shake
No one's laughing at God when they see the one they love hand in hand with someone else and they hope that they're mistaken
No one laughs at God when the cops knock on their door and they say "We've got some bad new, sir,"
No one's laughing at God when there's a famine, fire or flood

-Regina Spector

Det er lett å le av Gud når livet er tilsynelatende kontrollerbart. Når tilværelsen av ulike årsaker blir snudd på hodet møter man plutselig sin egen maktesløshet i døra. Da er det mange som gråter til Gud, og Han gråter med. Selv med mennesker som har ledd av Han et helt liv. Guds tårer er for alle.

Sjekk denne sangen!

http://www.youtube.com/watch?v=rSCE8uLuTJY&feature=related

Hører mye på denne sangen for tiden. Ordene rører meg. Ja til mer ydmykhet i livet mitt! Ja til mer av Guds blikk! Ja til å være del av en kirke som er etter Guds hjerte, og som stråler Guds lys i mørket! Jeg ber om at ordene i blogginnlegget nedenfor(jesaja 58:6-12)må bli en realitet i alle verdens kirker og menigheter. Da vil det i følge Gud bli mye lys og varme =)Gud er bare helt utrolig genial og kul!!!

With everything

Open our hearts,
To see the things
That make Your heart cry,
To be the church
That You would desire.
Your light to be seen.

Break down our pride,
And all the walls
We've built up inside,
Our earthly crowns
And all our desires,
We lay at Your feet.

So let hope rise,
And darkness tremble
In Your holy light,
And every eye will see
Jesus, our God,
Great and mighty to be praised.

The heart of my God

This is the kind of fast day I'm after:
to break the chains of injustice,
get rid of exploitation in the workplace,
free the oppressed,
cancel debts.
What I'm interested in seeing you do is:
sharing your food with the hungry,
inviting the homeless poor into your homes,
putting clothes on the shivering ill-clad,
being available to your own families.
Do this and the lights will turn on,
and your lives will turn around at once.
Your righteousness will pave your way.
The God of glory will secure your passage.
Then when you pray, God will answer.
You'll call out for help and I'll say, 'Here I am.'
If you get rid of unfair practices,
quit blaming victims,
quit gossiping about other people's sins,
If you are generous with the hungry
and start giving yourselves to the down-and-out,
Your lives will begin to glow in the darkness,
your shadowed lives will be bathed in sunlight.
I will always show you where to go.
I'll give you a full life in the emptiest of places
—firm muscles, strong bones.
You'll be like a well-watered garden,
a gurgling spring that never runs dry.

-jesaja 58:6-12

”Der nåden slutter avsluttes relasjoner!” –Egil Svartdal

Svartdals tale forrige søndag har inspirert meg til å fordype meg i nådebegrepet!
Det finnes mye nådeløs kristendom. Kirker som formidler fordømmelse og skam istedenfor nåde. Kirker som skaper klaustrofobiske tilstander istedenfor takhøyde og romslighet.
”Noen steder finnes det så mye moral at det blir nok til dobbeltmoral” (Egil Svartdal).
Gud er absolutt en forkjemper for god moral, men han ønsker ikke at dette skal være et mål i seg selv. Den gode moralen må komme som en konsekvens av vårt kjærlighetsforhold til Gud. Hvis ikke kan vi risikere at vi blir tilnærmet lik de loviske fariseerne i NT. Guds rike vokser ikke ved å bygge en tro basert på lover, regler og egne prestasjoner, men ved å la seg fange av
Guds lengtende hjerte. Først da kan Guds kraft virke gjennom ens indre.

Jeg har venner og familiemedlemmer som avsluttet sitt kirkelige engasjement fordi det ensidige moralske fokuset satte deres tro og hjerte i lenker. Istedenfor å møte kjærlighetens frigjørende kraft møtte de fordømmelse. Opplevelsen har satt seg som en dyp skuffelse i dem, de sitter igjen med frykt og skepsis mot kirke og menighetsliv. Jeg vet at Gud kan gjenopprette og lege hjertene deres. Jeg har tro på at de en dag kommer til å finne varme fellesskap som ikke nøyer seg med å formidle nåde som et teoretisk begrep, men som lar nåden skinne igjennom livet.

Jesus hadde fantastisk god moral. Hjertet hans var uten mørke. Men det var ikke moralen som drev han, det var hans intime relasjon med Gud. Det var dette kjærlighetsbåndet som skapte grunnlag for hans ord og handling. Det er her vi finner nåden vist gjennom Jesu død som er en sann kjærlighetserklæring uten sidestykke. Vi kan aldri gjøre oss fortjent til Guds fullkomne kjærlighet. Og vi kan heller aldri gjøre oss fortjent til våre foreldres eller venners kjærlighet. Hva slags kjærlighet hadde det vært? Mange prøver både ubevisst og bevisst å bli elsket ved hjelp av prestasjoner. Meg selv inkludert. Men jeg vet at dette bare har evnen til å skape overfladisk form for kjærlighet, en kjærlighet uten røtter. Kommer det en storm er det stor sannsynlighet for at båndet som har blitt skapt i relasjonen ryker. Nådefulle relasjoner skaper varighet, dybde og varme.

Akkurat det samme gjelder i vår Gudsrelasjon. Forskjellen er at her er nåden utelukkende en gave fra Han, i våre menneskelige relasjoner går nåden begge veier. Gud er feilfri, ren og hellig. Vi kan aldri nå opp til hans standard. Men vi kan bygge en intim relasjon med han ved å akseptere nåden som sannhet i våre liv. Det er fullbrakt. Vi kan være sanne ovenfor Gud uten å risikere avvisning. Vi kan komme så nær han at vi hører hjerteslagene hans bare fordi vi er elsket.

Guds kjærtegn

Jeg elsker å oppleve at mennesker blir berørt av Guds kjærlighet. Det er så utrolig vakkert. Det finnes nesten ikke noe vakrere. Det er akkurat som det skjer noe med øynene. De får en spesiell gnist og mildhet over seg, noe et menneske ikke er istand til å skape. Gud berører på dypet, der ingen andre kommer til. Han kjenner alle våre tanker og følelser, og vet akkurat hva som skal til for å røre deg. Det eneste han trenger er et menneskehjerte som ønsker å bli elsket. Han tvinger seg aldri på noen med makt. Men han gir aldri opp å jage etter barna sine med ubetinget kjærlighet.

-Gud, du ransaker meg og kjenner meg.
Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Gud, fullt og helt.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Sal.139:1-6

Gud står alltid utenfor de snevre boksene våre

Det er så lett å forenkle Gud, gjøre han liten og utilgjengelig. Gud er stor, mektig og veldig tilstedeværende. Jeg ønsker å ha et sinn som hele tiden søker å utvide forståelsen av Guds storhet, og som ikke blir fastlåst eller blendet av verdens, menneskers, ellers mine egne forutinntatte meninger om Gud. Jeg kommer aldri i løpet av dette korte livet til å klare forstå den hele og fulle sannheten om Gud. Men jeg har en sterk lengsel etter å aldri slutte og søke sannheten om Hans vesen. Og jeg tror at jo mer jeg lærer sannheten å kjenne, jo mer vil jeg forstå storheten og dybdene i Gud.

Jeg drømmer om at menneskene rundt meg skal forstå at Gud er tilgjengelig for dem, og lengter etter å få berøre livene deres. Jeg drømmer om at mennesker skal få oppleve at Gud representerer frihet og at han alltid befinner seg utenfor menneskers snevre tankebokser, klar til å elske hvert eneste lite individ.

Gud er personlig, kjærlig, vis, trygg og samtidig stor og mektig. Han har den høyeste statusen og æren i hele universet, likevel er han nær og ønsker å bygge relasjon med hvert eneste menneske. Det er kult. Han kom til og med til verden som menneske. Og på tross av sin høye Gudgitte status ble han født inn i fattige kår, han levde enkelt blant mennesker fra alle klasser, kjønn og personlighetstyper. Han viste et romslig hjerte som elsket mennesker helt uavhengig av bakgrunn og prestasjoner. I sin storhet gjorde han seg liten og ydmyk. Han gikk så langt at han ofret sitt eget liv for oss. Han tok på seg skylden for all vår manglende kjærlighet; det være seg sneverhet, egoisme, grådighet, stolthet, løgn eller svik. Han tok alt dette med seg i graven, stod opp igjen med livet som gave til alle mennesker som ønsker å ta imot hans kjærlighet og tilgivelse. Dette er en uforståelig storhet. Ingen boks kan romme denne kjærlighetshandlingen. La oss knuse boksene våre og slippe Gud løs! Hvis han får herje kan jeg garantere at det blir mye å feire ;)

Mitt Alt

Herrens Ånd er over meg,
For Herren Gud har salvet meg
Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme
For å lege dem som har et knust hjerte
Rope ut frihet for fanger
Og frigjøring for dem som er i lenker
-Jes 61:1

Dette ble skrevet av profeten Jesaja som en frampeker mot Jesu kommende gjerning her på jorden. Han er en av flere profeter som Gud brukte for å formidle håpet og budskapet om den friheten Jesus skulle bringe til verden. Det tøffe er at disse ordene ble oppfylt 800 år etter at de ble skrevet, og at de er like gjeldene i dag som den gang. Friheten han brakte til hvert eneste menneske ved sin død viser en dybde av kjærlighet som går utover min menneskelige forstand. Likevel er det virkelig, og jeg opplever virkningene av denne kjærligheten i mitt indre hver eneste dag. Selv om livet mange ganger er utfordrende og smertefullt overraskes jeg stadig av den freden og trofastheten Jesus viser meg ved at han alltid er til stede og skaper frihet på nytt og på nytt. Ofte låser jeg meg fast i mine egne lenker, og setter feller for meg selv. Men Jesus sin tålmodighet overgår alt. Så fort jeg fester blikket på ham, legger bort stoltheten og kontrollbehovet mitt gir jeg han plass til å kutte lenkene og til å skape forvandling. Han kommer med lys der det før var mørkt. Det er denne mannen Jesus jeg lever og ånder for. Det er han som er mitt alt. Han er så mye mer enn teologiske utgreinger, kirkebygninger, religiøse skikker, dogmer og historie. Han er sprell levende, han elsker, han gjør under og mirakler, han kommer med håp der det er håpløshet, kjærlighet der hatet råder, ydmykhet der stolthet dominerer, gavmildhet i en grådig verden, fred der det er uro og frykt, og løfte om evig liv. Jeg digger å leve med og for han! Og ser fram til et nytt år i hans nærvær.