fredag 29. januar 2010

Sjekk denne sangen!

http://www.youtube.com/watch?v=rSCE8uLuTJY&feature=related

Hører mye på denne sangen for tiden. Ordene rører meg. Ja til mer ydmykhet i livet mitt! Ja til mer av Guds blikk! Ja til å være del av en kirke som er etter Guds hjerte, og som stråler Guds lys i mørket! Jeg ber om at ordene i blogginnlegget nedenfor(jesaja 58:6-12)må bli en realitet i alle verdens kirker og menigheter. Da vil det i følge Gud bli mye lys og varme =)Gud er bare helt utrolig genial og kul!!!

With everything

Open our hearts,
To see the things
That make Your heart cry,
To be the church
That You would desire.
Your light to be seen.

Break down our pride,
And all the walls
We've built up inside,
Our earthly crowns
And all our desires,
We lay at Your feet.

So let hope rise,
And darkness tremble
In Your holy light,
And every eye will see
Jesus, our God,
Great and mighty to be praised.

torsdag 28. januar 2010

The heart of my God


This is the kind of fast day I'm after:
to break the chains of injustice,
get rid of exploitation in the workplace,
free the oppressed,
cancel debts.
What I'm interested in seeing you do is:
sharing your food with the hungry,
inviting the homeless poor into your homes,
putting clothes on the shivering ill-clad,
being available to your own families.
Do this and the lights will turn on,
and your lives will turn around at once.
Your righteousness will pave your way.
The God of glory will secure your passage.
Then when you pray, God will answer.
You'll call out for help and I'll say, 'Here I am.'
If you get rid of unfair practices,
quit blaming victims,
quit gossiping about other people's sins,
If you are generous with the hungry
and start giving yourselves to the down-and-out,
Your lives will begin to glow in the darkness,
your shadowed lives will be bathed in sunlight.
I will always show you where to go.
I'll give you a full life in the emptiest of places
—firm muscles, strong bones.
You'll be like a well-watered garden,
a gurgling spring that never runs dry.

-jesaja 58:6-12

onsdag 27. januar 2010

”Der nåden slutter avsluttes relasjoner!” –Egil Svartdal

Svartdals tale forrige søndag har inspirert meg til å fordype meg i nådebegrepet!
Det finnes mye nådeløs kristendom. Kirker som formidler fordømmelse og skam istedenfor nåde. Kirker som skaper klaustrofobiske tilstander istedenfor takhøyde og romslighet.
”Noen steder finnes det så mye moral at det blir nok til dobbeltmoral” (Egil Svartdal).
Gud er absolutt en forkjemper for god moral, men han ønsker ikke at dette skal være et mål i seg selv. Den gode moralen må komme som en konsekvens av vårt kjærlighetsforhold til Gud. Hvis ikke kan vi risikere at vi blir tilnærmet lik de loviske fariseerne i NT. Guds rike vokser ikke ved å bygge en tro basert på lover, regler og egne prestasjoner, men ved å la seg fange av
Guds lengtende hjerte. Først da kan Guds kraft virke gjennom ens indre.

Jeg har venner og familiemedlemmer som avsluttet sitt kirkelige engasjement fordi det ensidige moralske fokuset satte deres tro og hjerte i lenker. Istedenfor å møte kjærlighetens frigjørende kraft møtte de fordømmelse. Opplevelsen har satt seg som en dyp skuffelse i dem, de sitter igjen med frykt og skepsis mot kirke og menighetsliv. Jeg vet at Gud kan gjenopprette og lege hjertene deres. Jeg har tro på at de en dag kommer til å finne varme fellesskap som ikke nøyer seg med å formidle nåde som et teoretisk begrep, men som lar nåden skinne igjennom livet.

Jesus hadde fantastisk god moral. Hjertet hans var uten mørke. Men det var ikke moralen som drev han, det var hans intime relasjon med Gud. Det var dette kjærlighetsbåndet som skapte grunnlag for hans ord og handling. Det er her vi finner nåden vist gjennom Jesu død som er en sann kjærlighetserklæring uten sidestykke. Vi kan aldri gjøre oss fortjent til Guds fullkomne kjærlighet. Og vi kan heller aldri gjøre oss fortjent til våre foreldres eller venners kjærlighet. Hva slags kjærlighet hadde det vært? Mange prøver både ubevisst og bevisst å bli elsket ved hjelp av prestasjoner. Meg selv inkludert. Men jeg vet at dette bare har evnen til å skape overfladisk form for kjærlighet, en kjærlighet uten røtter. Kommer det en storm er det stor sannsynlighet for at båndet som har blitt skapt i relasjonen ryker. Nådefulle relasjoner skaper varighet, dybde og varme.

Akkurat det samme gjelder i vår Gudsrelasjon. Forskjellen er at her er nåden utelukkende en gave fra Han, i våre menneskelige relasjoner går nåden begge veier. Gud er feilfri, ren og hellig. Vi kan aldri nå opp til hans standard. Men vi kan bygge en intim relasjon med han ved å akseptere nåden som sannhet i våre liv. Det er fullbrakt. Vi kan være sanne ovenfor Gud uten å risikere avvisning. Vi kan komme så nær han at vi hører hjerteslagene hans bare fordi vi er elsket.

mandag 18. januar 2010

Guds kjærtegn

Jeg elsker å oppleve at mennesker blir berørt av Guds kjærlighet. Det er så utrolig vakkert. Det finnes nesten ikke noe vakrere. Det er akkurat som det skjer noe med øynene. De får en spesiell gnist og mildhet over seg, noe et menneske ikke er istand til å skape. Gud berører på dypet, der ingen andre kommer til. Han kjenner alle våre tanker og følelser, og vet akkurat hva som skal til for å røre deg. Det eneste han trenger er et menneskehjerte som ønsker å bli elsket. Han tvinger seg aldri på noen med makt. Men han gir aldri opp å jage etter barna sine med ubetinget kjærlighet.

-Gud, du ransaker meg og kjenner meg.
Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Gud, fullt og helt.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Sal.139:1-6

tirsdag 12. januar 2010

Gud står alltid utenfor de snevre boksene våre

Det er så lett å forenkle Gud, gjøre han liten og utilgjengelig. Gud er stor, mektig og veldig tilstedeværende. Jeg ønsker å ha et sinn som hele tiden søker å utvide forståelsen av Guds storhet, og som ikke blir fastlåst eller blendet av verdens, menneskers, ellers mine egne forutinntatte meninger om Gud. Jeg kommer aldri i løpet av dette korte livet til å klare forstå den hele og fulle sannheten om Gud. Men jeg har en sterk lengsel etter å aldri slutte og søke sannheten om Hans vesen. Og jeg tror at jo mer jeg lærer sannheten å kjenne, jo mer vil jeg forstå storheten og dybdene i Gud.

Jeg drømmer om at menneskene rundt meg skal forstå at Gud er tilgjengelig for dem, og lengter etter å få berøre livene deres. Jeg drømmer om at mennesker skal få oppleve at Gud representerer frihet og at han alltid befinner seg utenfor menneskers snevre tankebokser, klar til å elske hvert eneste lite individ.

Gud er personlig, kjærlig, vis, trygg og samtidig stor og mektig. Han har den høyeste statusen og æren i hele universet, likevel er han nær og ønsker å bygge relasjon med hvert eneste menneske. Det er kult. Han kom til og med til verden som menneske. Og på tross av sin høye Gudgitte status ble han født inn i fattige kår, han levde enkelt blant mennesker fra alle klasser, kjønn og personlighetstyper. Han viste et romslig hjerte som elsket mennesker helt uavhengig av bakgrunn og prestasjoner. I sin storhet gjorde han seg liten og ydmyk. Han gikk så langt at han ofret sitt eget liv for oss. Han tok på seg skylden for all vår manglende kjærlighet; det være seg sneverhet, egoisme, grådighet, stolthet, løgn eller svik. Han tok alt dette med seg i graven, stod opp igjen med livet som gave til alle mennesker som ønsker å ta imot hans kjærlighet og tilgivelse. Dette er en uforståelig storhet. Ingen boks kan romme denne kjærlighetshandlingen. La oss knuse boksene våre og slippe Gud løs! Hvis han får herje kan jeg garantere at det blir mye å feire ;)

søndag 10. januar 2010

Mitt Alt

Herrens Ånd er over meg,
For Herren Gud har salvet meg
Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme
For å lege dem som har et knust hjerte
Rope ut frihet for fanger
Og frigjøring for dem som er i lenker
-Jes 61:1

Dette ble skrevet av profeten Jesaja som en frampeker mot Jesu kommende gjerning her på jorden. Han er en av flere profeter som Gud brukte for å formidle håpet og budskapet om den friheten Jesus skulle bringe til verden. Det tøffe er at disse ordene ble oppfylt 800 år etter at de ble skrevet, og at de er like gjeldene i dag som den gang. Friheten han brakte til hvert eneste menneske ved sin død viser en dybde av kjærlighet som går utover min menneskelige forstand. Likevel er det virkelig, og jeg opplever virkningene av denne kjærligheten i mitt indre hver eneste dag. Selv om livet mange ganger er utfordrende og smertefullt overraskes jeg stadig av den freden og trofastheten Jesus viser meg ved at han alltid er til stede og skaper frihet på nytt og på nytt. Ofte låser jeg meg fast i mine egne lenker, og setter feller for meg selv. Men Jesus sin tålmodighet overgår alt. Så fort jeg fester blikket på ham, legger bort stoltheten og kontrollbehovet mitt gir jeg han plass til å kutte lenkene og til å skape forvandling. Han kommer med lys der det før var mørkt. Det er denne mannen Jesus jeg lever og ånder for. Det er han som er mitt alt. Han er så mye mer enn teologiske utgreinger, kirkebygninger, religiøse skikker, dogmer og historie. Han er sprell levende, han elsker, han gjør under og mirakler, han kommer med håp der det er håpløshet, kjærlighet der hatet råder, ydmykhet der stolthet dominerer, gavmildhet i en grådig verden, fred der det er uro og frykt, og løfte om evig liv. Jeg digger å leve med og for han! Og ser fram til et nytt år i hans nærvær.