Skatten

To slitne øyne
ser ned
Lengter etter noe å feste blikket til
Lengter etter fred
To slitne hender
klamrer seg til kaffekoppen
Det verker i hele kroppen
Hun prøver å være til
selvom hun ikke alltid vil

Minnene er ikke lenger bare inni henne
de markerer seg på utsiden
Historiene blir synlige
med tiden


Mange år med evig flukt
har gitt kropp og sjel mye tukt
Sannheten om hennes unike natur
har forsvunnet bak svikets mur
Hun som en gang var så full av håp og drømmer
har nå blitt en som
Rømmer

Jeg ber for deg i natt
om at du skal se din egen skatt
Ber om at du skal forstå at du er elsket
Av En som aldri sviker
selv når alle andre viker
Ber om at du skal feste blikket til Han som Ser
Mye av det vakre som verden har glemt
men som du har gjemt
dypt der inne i ditt hjerte
på tross av løgn og smerte