torsdag 9. desember 2010

Roll away your stone

Har blitt glad i et nytt band "Mumford & Sons". Liker spesielt godt teksten på denne låten!

Roll away your stone

Roll away your stone, I’ll roll away mine
Together we can see what we can find
Don’t leave me alone at this time,
For I am afraid of what I will discover inside
You told me that I would find a home,
Within the fragile substance of my soul
And I have filled this void with things unreal,
And all the while my character it steals
The darkness is a harsh term don’t you think?
And yet it dominates the things I seek
It seems as if all my bridges have been burned,
You say that’s exactly how this grace thing works
It’s not the long walk home that will change this heart,
But the welcome I receive at the restart

mandag 6. desember 2010

Dø av Kjærlighet?

I løpet av den siste måneden har jeg lest mye om kirkens rolle i kampen for rettferdighet og likeverd. Jeg er fasinert og inspirert! I forbindelsen med det har jeg tatt et dypdykk i Bibelens menneskesyn og tekster om rettferdighet. Det er flere enn jeg hadde trodd, og det er sterke sammenhenger mellom dem! Både i Det gamle og Det nye testamentet. Gud oppfordrer mennesker til å ikke bare ha medlidenhet og verdier om nestekjærlighet i sinn og tanke, men aktivt praktisere kjærlighet. Han løfter fram konkrete undertrykte grupper i det israelittiske samfunnet og gir de stemme og verdi. Eksempelvis kvinner, enker, mennesker uten far og innflyttere (det vi i dag vil kalle innvandrere). Enker og farløse var ofte i en sårbar livssituasjon da de ikke tilhørte et patriarkat, altså et hushold som kunne støtte de både økonomisk og sosialt. Gud gav disse gruppene egne rettigheter og kjempet deres sak. I det nye testamentet forsterker og kroppsliggjør Jesus bildet av Gud som en radikal forkjemper for de svake og utstøtte i samfunnet. Jesus elsket mennesker og rettferdigheten så høyt at han måtte bøte med livet for å igjen kunne skape liv. Det er forbilledlig! Kirken og dens praksis må gjennom Guds kjærlighet våge elske å ydmyke seg så høyt at den tør dø fra seg selv. Det kan gi rom for at egne menneskelige forståelsesrammer, praksiser, strukturer og konsepter som ikke er i overensstemmelse med den kirken Kristus ønsker representere, vil dø hen. Det tror jeg er viktig for en sunn, sann og voksende kirke!