Dø av Kjærlighet?

I løpet av den siste måneden har jeg lest mye om kirkens rolle i kampen for rettferdighet og likeverd. Jeg er fasinert og inspirert! I forbindelsen med det har jeg tatt et dypdykk i Bibelens menneskesyn og tekster om rettferdighet. Det er flere enn jeg hadde trodd, og det er sterke sammenhenger mellom dem! Både i Det gamle og Det nye testamentet. Gud oppfordrer mennesker til å ikke bare ha medlidenhet og verdier om nestekjærlighet i sinn og tanke, men aktivt praktisere kjærlighet. Han løfter fram konkrete undertrykte grupper i det israelittiske samfunnet og gir de stemme og verdi. Eksempelvis kvinner, enker, mennesker uten far og innflyttere (det vi i dag vil kalle innvandrere). Enker og farløse var ofte i en sårbar livssituasjon da de ikke tilhørte et patriarkat, altså et hushold som kunne støtte de både økonomisk og sosialt. Gud gav disse gruppene egne rettigheter og kjempet deres sak. I det nye testamentet forsterker og kroppsliggjør Jesus bildet av Gud som en radikal forkjemper for de svake og utstøtte i samfunnet. Jesus elsket mennesker og rettferdigheten så høyt at han måtte bøte med livet for å igjen kunne skape liv. Det er forbilledlig! Kirken og dens praksis må gjennom Guds kjærlighet våge elske å ydmyke seg så høyt at den tør dø fra seg selv. Det kan gi rom for at egne menneskelige forståelsesrammer, praksiser, strukturer og konsepter som ikke er i overensstemmelse med den kirken Kristus ønsker representere, vil dø hen. Det tror jeg er viktig for en sunn, sann og voksende kirke!