Du og meg
Du ser på meg
Uavbrutt
Lengter etter at jeg skal feste blikket mitt
På Deg
Bare på Deg
Du strekker fram hendene dine
Berører meg
Jeg åpner opp øynene mine
og ser
At det er Deg
Jeg lar deg holde meg
Hviler hodet mitt på ditt bryst
Hører hjertet ditt slå
Jeg vil aldri gå
Bare være her
La deg komme helt nær
Jeg vil alltid være sammen med deg
Den eneste Ene
Han som har gjort
Mine hender
Rene
lørdag 31. oktober 2009
onsdag 14. oktober 2009
Stjernehimmelen
Kvelden igår var magisk. Jeg og to venninner fikk plutselig et akutt behov for å dra til sognsvann, beskue stjernehimmelen, drikke vin og dykke ned i filosofiske tankerekker. Det er noe av det flotteste jeg har gjort på lenge. Anbefales! Vi så til og med to stjerneskudd! På veien hjem møtte vi to vakre stjerner i menneskelig skikkelse, to stjerner som enda ikke er klar over sitt eget helt unike lys. Jeg ber og håper at de en dag kommer til å forstå at de har en plass på stjernehimmelen, og at det finnes en helt spesiell sol, som overgår alle stjerner i universet. En sol som alltid har vært til, som aldri slutter å brenne, og som ønsker å utøse sitt lys over alle små og store stjerner =)
Kvelden igår var magisk. Jeg og to venninner fikk plutselig et akutt behov for å dra til sognsvann, beskue stjernehimmelen, drikke vin og dykke ned i filosofiske tankerekker. Det er noe av det flotteste jeg har gjort på lenge. Anbefales! Vi så til og med to stjerneskudd! På veien hjem møtte vi to vakre stjerner i menneskelig skikkelse, to stjerner som enda ikke er klar over sitt eget helt unike lys. Jeg ber og håper at de en dag kommer til å forstå at de har en plass på stjernehimmelen, og at det finnes en helt spesiell sol, som overgår alle stjerner i universet. En sol som alltid har vært til, som aldri slutter å brenne, og som ønsker å utøse sitt lys over alle små og store stjerner =)
søndag 4. oktober 2009
Make Love, not war...
Det høres enkelt, naivt og kanskje litt barnslig ut. Men jeg tror det ligger utrolig mye sannhet i disse 60-talls ordene. Verden tørster etter en større produksjon av kjærlighet, og kanskje til og med en barnslig hengivenhet og tro på dens kraft.
”Mens vi bygger våre bygninger, blir menneskelige templer ødelagt av sult og hjemløshet. Se for deg følgende scenario i en biologisk familie: en far bygger et palass mens barna hans går sultne. Han ville enten ha havnet på en institusjon eller i fengsel. Hvor mye værre burde ikke dette være i vår nye familie, vi som har fått øyne som kan se andre mennesker som brødre og søstre? ”
-Claiborne
Jeg har ingen rett til å dømme den rike mannen for å mene at den flotte bilen var en velsignelse fra Gud (se blogginnlegget nedenfor). Det må være en sak mellom han og Gud. Men jeg ønsker å uttrykke en skepsis mot ønsket og drømmen om å mota slike velsignelser når vi vet at vi lever i en verden der millioner ikke får dekt sine grunnleggende behov.
Vi lever ikke for oss selv. Den kongolesiske pappaen er et slående eksempel på dette. Han elsket barna sine. Han elsket de så høyt at han aldri sluttet å kjempe for livene deres. Ved hvert eneste måltid gav ham barna mat først, og spiste selv hvis det var noe til overs. Han elsket de så høyt at han satt de foran seg selv. Vi har en Gud som elsker oss med den samme kjærligheten. Han kjemper for oss; hvert eneste minutt, hver eneste time, hver eneste dag. Han lengter etter at vi skal tre inn i hjertet hans, drukne i hans kjærlighet og begynne å kjempe for hverandre på samme måte.
”Jesus snakket aldri med en prostituert fordi han ikke så en prostituert der. Han så bare et Guds barn som han var vilt forelsket i. ”
-Claiborne
Det er vakkert. For Guds ansikt er vi alle uendelig verdifulle, hans ser alt det skjønne i oss som verden ikke ser. Han må ha fryktelige smerte over at vi så altfor ofte ikke ser den samme skjønnheten og verdien i de undertryktes og lidelsesfulle ansiktene i verden. Det betyr at vi ikke ser den hele og fulle skjønnheten og verdien i Gud selv.
Jesu ord ”tilgi dem for de vet ikke hva de gjør” har fått en ny betydning for meg den siste tiden. Jeg tror ikke kristne bruker titalls millioner på å bygge megakirker med en bevissthet om at de da indirekte skaper et større gap mellom dem selv og de sultende søstrene og brødrene på landsbygda i Kongo. Jeg tror heller ikke at mange kristne forsvarer staten Israels mord og undertrykkelse av palestinere i visshet om at de også er Guds elskede barn som fortjener å bli elsket akkurat like høyt som jødene.
”Jo mer besluttsomt vi forsøker å få bort ondskap ved makt, desto mer vil ondskapen øke. For hver muslimsk terrorist som blir drept, skapes en ny. På samme måte vil ondskapen forsvinne jo mer vi nidkjært elsker våre fiender.”
-Claiborne
Jeg har enda mye bitterhet og sinne rettet mot verdens undertrykkere. Det være seg Verdensbanken, multilaterale institusjoner, blinde og passive kirker, eller meg selv. Jeg tror det er viktig å være sint, men jeg må likevel lære å elske og tilgi de som gjør ondt. Ved å elske gir man Gud spillerom til å berøre og forvandle mennesker og institusjoner. I hatet bygges det opp forsvarsmurer som holder lyset utenfor.
Jeg drømmer om en oppvåkning. Jeg drømmer om at vi som i større grad ”vet hva vi gjør” sammen kan spre denne bevisstheten slik at kirka kan bli kjent for å elske mennesker grenseløst og dermed ta Guds enorme skjønnhet og verdighet på alvor. Vi er kalt til å være brennende lys i en mørk verden. Tenk om vi kunne skape en ukontrollert og voksende brann som selv tar fyr i tykke steinmurer? Ingenting er umulig når man tilhører en Gud som har en kjærlighetstemperatur som overgår en hver vulkan.
Det høres enkelt, naivt og kanskje litt barnslig ut. Men jeg tror det ligger utrolig mye sannhet i disse 60-talls ordene. Verden tørster etter en større produksjon av kjærlighet, og kanskje til og med en barnslig hengivenhet og tro på dens kraft.
”Mens vi bygger våre bygninger, blir menneskelige templer ødelagt av sult og hjemløshet. Se for deg følgende scenario i en biologisk familie: en far bygger et palass mens barna hans går sultne. Han ville enten ha havnet på en institusjon eller i fengsel. Hvor mye værre burde ikke dette være i vår nye familie, vi som har fått øyne som kan se andre mennesker som brødre og søstre? ”
-Claiborne
Jeg har ingen rett til å dømme den rike mannen for å mene at den flotte bilen var en velsignelse fra Gud (se blogginnlegget nedenfor). Det må være en sak mellom han og Gud. Men jeg ønsker å uttrykke en skepsis mot ønsket og drømmen om å mota slike velsignelser når vi vet at vi lever i en verden der millioner ikke får dekt sine grunnleggende behov.
Vi lever ikke for oss selv. Den kongolesiske pappaen er et slående eksempel på dette. Han elsket barna sine. Han elsket de så høyt at han aldri sluttet å kjempe for livene deres. Ved hvert eneste måltid gav ham barna mat først, og spiste selv hvis det var noe til overs. Han elsket de så høyt at han satt de foran seg selv. Vi har en Gud som elsker oss med den samme kjærligheten. Han kjemper for oss; hvert eneste minutt, hver eneste time, hver eneste dag. Han lengter etter at vi skal tre inn i hjertet hans, drukne i hans kjærlighet og begynne å kjempe for hverandre på samme måte.
”Jesus snakket aldri med en prostituert fordi han ikke så en prostituert der. Han så bare et Guds barn som han var vilt forelsket i. ”
-Claiborne
Det er vakkert. For Guds ansikt er vi alle uendelig verdifulle, hans ser alt det skjønne i oss som verden ikke ser. Han må ha fryktelige smerte over at vi så altfor ofte ikke ser den samme skjønnheten og verdien i de undertryktes og lidelsesfulle ansiktene i verden. Det betyr at vi ikke ser den hele og fulle skjønnheten og verdien i Gud selv.
Jesu ord ”tilgi dem for de vet ikke hva de gjør” har fått en ny betydning for meg den siste tiden. Jeg tror ikke kristne bruker titalls millioner på å bygge megakirker med en bevissthet om at de da indirekte skaper et større gap mellom dem selv og de sultende søstrene og brødrene på landsbygda i Kongo. Jeg tror heller ikke at mange kristne forsvarer staten Israels mord og undertrykkelse av palestinere i visshet om at de også er Guds elskede barn som fortjener å bli elsket akkurat like høyt som jødene.
”Jo mer besluttsomt vi forsøker å få bort ondskap ved makt, desto mer vil ondskapen øke. For hver muslimsk terrorist som blir drept, skapes en ny. På samme måte vil ondskapen forsvinne jo mer vi nidkjært elsker våre fiender.”
-Claiborne
Jeg har enda mye bitterhet og sinne rettet mot verdens undertrykkere. Det være seg Verdensbanken, multilaterale institusjoner, blinde og passive kirker, eller meg selv. Jeg tror det er viktig å være sint, men jeg må likevel lære å elske og tilgi de som gjør ondt. Ved å elske gir man Gud spillerom til å berøre og forvandle mennesker og institusjoner. I hatet bygges det opp forsvarsmurer som holder lyset utenfor.
Jeg drømmer om en oppvåkning. Jeg drømmer om at vi som i større grad ”vet hva vi gjør” sammen kan spre denne bevisstheten slik at kirka kan bli kjent for å elske mennesker grenseløst og dermed ta Guds enorme skjønnhet og verdighet på alvor. Vi er kalt til å være brennende lys i en mørk verden. Tenk om vi kunne skape en ukontrollert og voksende brann som selv tar fyr i tykke steinmurer? Ingenting er umulig når man tilhører en Gud som har en kjærlighetstemperatur som overgår en hver vulkan.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
