"Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
2.Kor.12:9-10

Skriket etter himmel

Jeg har vært på konferanse de siste dagene, i korte trekk handlet den om hvordan vi kan få mer av himmelen ned til denne verdenen.Gud lengter etter å rotfeste mer av sin himmel på jorden. Jeg tror hvert eneste menneske har et medfødt skrik etter at jorden skal ta himmelen imot.
Du kan høre skriket en lørdagsnatt på byen i den frustrerte unge mannen som så gjerne skulle hatt med seg en fin dame hjem, du kan høre skriket i en kreftsyk kvinne som lever sine siste dager, du kan høre skriket i mannen som mishandler sin elskede kone, du kan høre skriket i jenta som føler seg vakrere og mer betydningsfull når hun ser på verden gjennom dolce & gabbana solbrillene, du kan høre skriket i en liten indisk gategutt som sniffer bort den brutale virkeligheten, du kan høre skriket i den middelaldrende damen som i sin desperasjon etter stabilitet og livsretning kontakter spådame etter spådame, du kan høre skriket hos naboen din som jobber dag og natt, du kan høre skriket i din venn som så ofte flakker med blikket når du spør hvordan hun har det. Du kan høre skriket overalt. Jeg hører det ofte i meg selv.
Hører du det?

Ørkenen

Jeg og Elisabet var i Jordan i påsken. Vi leide bil og kjørte blant annet en tur gjennom et mektig ørkenlandskap. Det var tøft!
Ørkenen ble for meg et sterkt bilde på menneskers avhengighet av Gud. Faktorer som manglende vannressurser, lite føde, voldsomme naturkrefter og isolasjon gjør at man føler seg liten og ydmyk. Hadde jeg "strandet" i ørkenen er jeg ganske sikker på at jeg hadde søkt Gud dypt og inderlig. Jeg hadde måttet svelge min menneskelig stolthet og forhåpentligvis fått en absolutt forståelse av at jeg ikke er nok i meg selv. Jeg hadde kontinuerlig vært tvunget til å stole på Guds inngripen og hans forsørgelse, akkurat som israelittene gjorde mange tusen år tilbake. I mitt moderne bortskjemte liv er det så lett å glemme at Gud faktisk ønsker en slik overgivelse tross alle menneskelige hjelpemidlene jeg omgis av på alle kanter. Jeg vil leve med en ørkenbevissthet i bylandskapet!:)



Vi kjørte ikke like offpist :P