”Det krever Gud å elske Gud”
-Mike Bickle

Kjærlighet er et stort og spennende begrep. Som troende tenker jeg at ekte ubetinget kjærlighet har sitt utspring i Gud. Med ubetinget kjærlighet mener jeg en kjærlighet som er konstant og som er helt uavhengig av prestasjoner. Det betyr at jeg av meg selv aldri kan klare å elske Gud. Det merker jeg ved at desto mer jeg fokuserer på Guds kjærlighet til meg, desto større blir min kjærlighet til han. Jeg er altså helt avhengig av å bli elsket først for å kunne elske tilbake. Det samme gjelder kjærligheten til meg selv og mennesker rundt meg. Jeg opplever at jeg er nødt til å la meg bli elsket av Gud for å kunne elske mennesker og meg selv med en ubetinget kjærlighet.

Gjennom de siste månedene har jeg blitt mye mer bevisst på den markante forskjellen i livet de periodene jeg bruker mye tid med Gud og de periodene jeg ikke gjør det. Jeg merker for eksempel at jeg har mye mer overskudd de periodene jeg bruker mye tid med Gud. Det handler i stor grad om at jeg da gir Gud mer kontroll og tillater meg selv være hans hvilende barn. Jeg opplever at Gud bruker meg mye mer i disse hvileperiodene da jeg gir jeg rom for at kjærligheten hans skal få virke i meg, og gjennom meg.

Jeg jobber med å gi slipp på mitt eget kontrollbehov. Det er både en smertefull og befriende prosess, men som jeg vet er helt nødvendig for å komme enda nærmere Gud, meg selv og andre mennesker. Denne erfaringen har gitt meg en dypere forståelse av hvordan Gud ser på oss mennesker. Jeg skjønner mer og mer at vi alle er hans elskede; at han hvert eneste sekund lengter etter vårt nærvær, og at han har en ubetinget kjærlighet som er helt uavhengig av våre prestasjoner. Det er befriende og det skaper et helt annet grunnlag for våre prestasjoner. Da presterer vi ikke lenger for å bli elsket, men fordi vi er elsket og derfor elsker.