Ørkenen

Jeg og Elisabet var i Jordan i påsken. Vi leide bil og kjørte blant annet en tur gjennom et mektig ørkenlandskap. Det var tøft!
Ørkenen ble for meg et sterkt bilde på menneskers avhengighet av Gud. Faktorer som manglende vannressurser, lite føde, voldsomme naturkrefter og isolasjon gjør at man føler seg liten og ydmyk. Hadde jeg "strandet" i ørkenen er jeg ganske sikker på at jeg hadde søkt Gud dypt og inderlig. Jeg hadde måttet svelge min menneskelig stolthet og forhåpentligvis fått en absolutt forståelse av at jeg ikke er nok i meg selv. Jeg hadde kontinuerlig vært tvunget til å stole på Guds inngripen og hans forsørgelse, akkurat som israelittene gjorde mange tusen år tilbake. I mitt moderne bortskjemte liv er det så lett å glemme at Gud faktisk ønsker en slik overgivelse tross alle menneskelige hjelpemidlene jeg omgis av på alle kanter. Jeg vil leve med en ørkenbevissthet i bylandskapet!:)



Vi kjørte ikke like offpist :P