Gud står alltid utenfor de snevre boksene våre

Det er så lett å forenkle Gud, gjøre han liten og utilgjengelig. Gud er stor, mektig og veldig tilstedeværende. Jeg ønsker å ha et sinn som hele tiden søker å utvide forståelsen av Guds storhet, og som ikke blir fastlåst eller blendet av verdens, menneskers, ellers mine egne forutinntatte meninger om Gud. Jeg kommer aldri i løpet av dette korte livet til å klare forstå den hele og fulle sannheten om Gud. Men jeg har en sterk lengsel etter å aldri slutte og søke sannheten om Hans vesen. Og jeg tror at jo mer jeg lærer sannheten å kjenne, jo mer vil jeg forstå storheten og dybdene i Gud.

Jeg drømmer om at menneskene rundt meg skal forstå at Gud er tilgjengelig for dem, og lengter etter å få berøre livene deres. Jeg drømmer om at mennesker skal få oppleve at Gud representerer frihet og at han alltid befinner seg utenfor menneskers snevre tankebokser, klar til å elske hvert eneste lite individ.

Gud er personlig, kjærlig, vis, trygg og samtidig stor og mektig. Han har den høyeste statusen og æren i hele universet, likevel er han nær og ønsker å bygge relasjon med hvert eneste menneske. Det er kult. Han kom til og med til verden som menneske. Og på tross av sin høye Gudgitte status ble han født inn i fattige kår, han levde enkelt blant mennesker fra alle klasser, kjønn og personlighetstyper. Han viste et romslig hjerte som elsket mennesker helt uavhengig av bakgrunn og prestasjoner. I sin storhet gjorde han seg liten og ydmyk. Han gikk så langt at han ofret sitt eget liv for oss. Han tok på seg skylden for all vår manglende kjærlighet; det være seg sneverhet, egoisme, grådighet, stolthet, løgn eller svik. Han tok alt dette med seg i graven, stod opp igjen med livet som gave til alle mennesker som ønsker å ta imot hans kjærlighet og tilgivelse. Dette er en uforståelig storhet. Ingen boks kan romme denne kjærlighetshandlingen. La oss knuse boksene våre og slippe Gud løs! Hvis han får herje kan jeg garantere at det blir mye å feire ;)