Vi unike mennesker

I det postmoderne samfunnet vi lever i er individet og individualitet opphøyet. Vi dyrker det unike, det spesielle, det helt særegne. Tror vi. Jeg lurer på om mange i bunn og grunn streber etter å bli like. Vi lever i et ekstremt sammenlikningssamfunn der man ofte finner sin verdi sett i forhold til andre rundt seg. I sin søken etter å bli unik, finne sin vei i livet, er det lett å plutselig havne bak i sporene til en annen.

Det man så fint kaller unikt er ofte klart definert på forhånd. Det er satt rammer rundt. Det er en eller flere bestående verdsatte modeller om hva som er unikt og vakkert. Det er modeller som mange streber etter å passe inn i. Det er modeller som gir høyere status.

Jeg tror det er veldig positivt og utviklende å ta lærdom av hverandres kvaliteter og særegenheter, men jeg tror det er destruktivt når det går på bekostning av menneskers egenverdi og selvutvikling. Det er skummelt når man begynner å bli blind for det som er verdifullt med sine egne gaver og kvaliteter, noe som er helt unikt for hvert enkelt individ. Samfunnet trenger mangfold og mennesker som er ekte. Ikke et hav av mennesker som mer eller mindre ubevisst ønsker å bli den samme. Vi er skapt for å ufylle hverandre, ikke bli kopier av hverandre.