Jeg fordømmer deg

Hvordan vet man at man har et rent hjerte? Når man ikke lenger betrakter et annet menneske som uren.
Sitat, Petter Halldorf

Var på et foredrag med Petter Halldorf og syns dette var så bra sagt! Jeg tror ofte jeg ubevisst betrakter andre som urene fordi jeg ikke har tilstrekkelig kjærlighet til meg selv. Da klarer jeg heller ikke være glad i andre som i mine øyne ikke "fortjener" min kjærlighet. Når jeg fordømmer meg selv, fordømmer jeg følgelig de rundt meg. Fordømmelsen har mange negative utfall, blant annet forakt og hovmod. Noe som igjen fører til bitterhet og avmakt. Jeg merker at det er visse mennesketyper som provoserer meg og som jeg derfor lett dømmer, eksempelvis personer som i mine øyne dyrker materialisme og individualisme. Min fordømmelse og negative tankesett skaper avstand, og jeg kan lett glemme at vi faktisk er del av samme menneskehet og tilhører samme Gud. Jeg setter meg over og på den måten mister jeg også muligheten til å være med og faktisk kunne bety en forskjell i deres liv. Og jeg stenger ute deres mulighet til å kunne bety noe i mitt. Jeg lukker øynene for deres mangfoldighet og personlige ressurser.

Hva er jeg redd for? Jeg tror ofte jeg kan være redd for mine egne mørke rom. Det kan noen ganger være enklere å fokusere på andres mørke. Jeg mener ikke at man skal slutte å være kritisk, det kan være mye godhet og sannhet i det. Jeg vil være kritisk med et fundament av kjærlighet, og i det et oppriktig ønske om frihet og verdighet for ALLE mennesker jeg møter på min vei. Jeg må begynne med å ikke fordømme meg selv, men forstå at jeg er helt ufortjent, Elsket. først da gir jeg rom for at hjertet mitt kan bli renere og varmere, og andre folk mindre møkkete :)