onsdag 27. januar 2010

”Der nåden slutter avsluttes relasjoner!” –Egil Svartdal

Svartdals tale forrige søndag har inspirert meg til å fordype meg i nådebegrepet!
Det finnes mye nådeløs kristendom. Kirker som formidler fordømmelse og skam istedenfor nåde. Kirker som skaper klaustrofobiske tilstander istedenfor takhøyde og romslighet.
”Noen steder finnes det så mye moral at det blir nok til dobbeltmoral” (Egil Svartdal).
Gud er absolutt en forkjemper for god moral, men han ønsker ikke at dette skal være et mål i seg selv. Den gode moralen må komme som en konsekvens av vårt kjærlighetsforhold til Gud. Hvis ikke kan vi risikere at vi blir tilnærmet lik de loviske fariseerne i NT. Guds rike vokser ikke ved å bygge en tro basert på lover, regler og egne prestasjoner, men ved å la seg fange av
Guds lengtende hjerte. Først da kan Guds kraft virke gjennom ens indre.

Jeg har venner og familiemedlemmer som avsluttet sitt kirkelige engasjement fordi det ensidige moralske fokuset satte deres tro og hjerte i lenker. Istedenfor å møte kjærlighetens frigjørende kraft møtte de fordømmelse. Opplevelsen har satt seg som en dyp skuffelse i dem, de sitter igjen med frykt og skepsis mot kirke og menighetsliv. Jeg vet at Gud kan gjenopprette og lege hjertene deres. Jeg har tro på at de en dag kommer til å finne varme fellesskap som ikke nøyer seg med å formidle nåde som et teoretisk begrep, men som lar nåden skinne igjennom livet.

Jesus hadde fantastisk god moral. Hjertet hans var uten mørke. Men det var ikke moralen som drev han, det var hans intime relasjon med Gud. Det var dette kjærlighetsbåndet som skapte grunnlag for hans ord og handling. Det er her vi finner nåden vist gjennom Jesu død som er en sann kjærlighetserklæring uten sidestykke. Vi kan aldri gjøre oss fortjent til Guds fullkomne kjærlighet. Og vi kan heller aldri gjøre oss fortjent til våre foreldres eller venners kjærlighet. Hva slags kjærlighet hadde det vært? Mange prøver både ubevisst og bevisst å bli elsket ved hjelp av prestasjoner. Meg selv inkludert. Men jeg vet at dette bare har evnen til å skape overfladisk form for kjærlighet, en kjærlighet uten røtter. Kommer det en storm er det stor sannsynlighet for at båndet som har blitt skapt i relasjonen ryker. Nådefulle relasjoner skaper varighet, dybde og varme.

Akkurat det samme gjelder i vår Gudsrelasjon. Forskjellen er at her er nåden utelukkende en gave fra Han, i våre menneskelige relasjoner går nåden begge veier. Gud er feilfri, ren og hellig. Vi kan aldri nå opp til hans standard. Men vi kan bygge en intim relasjon med han ved å akseptere nåden som sannhet i våre liv. Det er fullbrakt. Vi kan være sanne ovenfor Gud uten å risikere avvisning. Vi kan komme så nær han at vi hører hjerteslagene hans bare fordi vi er elsket.

2 kommentarer:

  1. å som eg skulle ønske våre handlinger var mer like JEsus sine! jeg vil leve et live med integritet og kjærlighet!

    SvarSlett
  2. JA! Integritet er viktig! Og jeg tror integriteten vokser jo nærmere man kommer Guds hjerte...Da kan man ikke annet enn å leve sant.

    SvarSlett