I barndommen min så jeg alltid for meg Jesus som en konfliktsky mann som uansett omstendigheter vandret rundt med det samme milde uttrykket i ansiktet. Hans reaksjon mot pengevekslerne på tempelplassen var et mysterium for meg. Jesus var jo alltid god og gode folk viste vel ikke sinne og frustrasjon!? Jeg hadde rett i at Han var og er 100% god. Men min barndoms oppfattelse av godhet har heldigvis blitt utfordret og endret. Jesus elsket menneskene rundt seg så høyt at han kjempet for å vise dem innholdet i sann kjærlighet. Han kjempet mot de urettferdige strukturene i samfunnet, grådigheten, stoltheten, det nedverdigende menneskesynet. Han lot seg helt tydelig berøre følelsesmessig av all lidelsen og urettferdigheten. Han grep inn i situasjoner og menneskers liv. Jeg er sikker på at han hadde en enorm autoritet når han konfronterte mennene som skulle til å steine kvinnen anklaget for ekteskapsbrudd. Jesus formidlet nok også mye kjærlighet og sannhet gjennom mildhet, men den bestemte og barske siden av han må ikke underdrives!
Frigjøringsteologer har avbildet Jesus som enn revolusjonær med Cheguvera karakteristikker. Det er litt provoserende, men samtidig tankevekkende. Framstillingen kom blant annet som en reaksjon mot vestens ensidige fokus på Jesus som den passive, snille og nådefulle mannen som ikke kunne gjøre en flue fortred. Jeg lengter etter å se alle sidene av Jesus, og at disse sidene skal influere min måte å vise kjærlighet på. Vi kan aldri fullt ut bli alt det han var og er, men vi kan ønske å tydeliggjøre og løfte fram et fullstendig bilde av hans person.
Jeg ønsker å se mer av den revolusjonære og kjempende Jesus!
