Kjære Gud, vi lever i en verden gjennomsyret av begjær, havesyke og egoisme. Der tilfredsstillelse av materielle behov er umettelig og akselererende. Vi lever i en verden der mennesker ikke ser utover sine egne fastsatte grenser. Gud, du sier at du ønsker å gi oss, barna dine, gode gaver. Bedre gaver enn våre jordiske fedre. Jeg vet at gaver ikke er ensbetydende med materielle gaver. Men hvordan kan en troende mann i USA hevde av hele sitt hjerte at han har blitt velsignet, av Deg Gud, med en fancy bil, mens en troende mann i Kongo opplever at en etter en av barna hans dør av underernæring? Han takker deg for hver dag barna får mulighet til å leve, på tross av at han ser at livet er enormt smertefullt. I blant kommer det kanskje et lite smil som skaper håp, en liten gnist som gir han mot til å fortsette og kjempe neste dag, også.
Har den rike amerikaneren misforstått, Gud?

Jeg venter

Gud
Jeg vet du er her
Jeg vet du finnes
Jeg vet du elsker
Oss

Gud
Jeg vet du svarer
Jeg vet du leger
Jeg vet du bærer
Oss

Gud
Jeg vet du lider
Når vi lider
Jeg vet du ønsker
Frihet

Men gud
Jeg skjønner ikke alltid hva tid
er for deg?
Jeg skjønner ikke hvorfor du noen ganger
Lar oss vente
Så lenge
Lar oss være i smerte
Så lenge

Er det fordi du vil vi skal lære?
At dypet
Noen ganger er veldig dypt
En lang reise
til sannheten
til åpenbaring
om Deg,
om oss selv?

Men Gud
mye smerte virker meningsløst
Uholdbart
og gjør et menneske
så utrolig sart
Tomt

Jeg vet at vår styrke fullendes i vår svakhet
Jeg vet at vi alle er svake
Men Gud
Hvor går vi fra vår svakhet
Vår sårbarhet
Vår tomhet?

Hvorfor kan hvert skritt
Virke så uendelig fjernt
For noen,
Mens for andre
Så nært?

Gud
Jeg vil at håpet skal brenne
Jeg vil ikke at menneskers lys
Skal slokne
Du er lys
Du vil at hvert menneske
Skal brenne
Sterkere
og
Sterkere

Jeg vet du har all makt
Jeg vet dine tanker er gode
Jeg vet du har et hjerte
Med heftige hjerteslag
Som bærer vår smerte
Jeg vet du kan trenge gjennom mange lag
Med din kjærlighetssag

Gud
Jeg forstår stykkevis,
Og delt
Men jeg lengter etter å forstå mer
Enn det jeg nå vet,
Og ser
Jeg venter på deg
Min Gud.

Man må få ut bildet
av sko
Et par
så perfekt parkert
utenfor do

Ensomhet

Det drypper og det tikker
men La det dryppe til jeg ikke orker mer
overgir meg og krysser over

Fokus

Alt som skal beherskes
Alt som skal
Jeg vil stupe dypt

Eller la en rytme sirkulere i kroppen
ta meg videre og hjelpe meg til å gi slipp
Bare gi slipp.................

-Skrevet av Ana V Roman

Dette diktet rørte meg. Vi opplever stadig å bli bundet, bundet til altoppslukende følelser.
Viklet inn i disse båndene opplever man ofte en indre lengsel etter å gi slipp, gi fra seg all kontroll. Det fantastiske er at vi har en Gud som lengter etter å kutte alle bånd, lengter etter å føre oss hjem til hans kjærlige, stabile og evige favn.
Det finnes ikke noe tryggere sted å være enn akkurat der.