Gud står alltid utenfor de snevre boksene våre

Det er så lett å forenkle Gud, gjøre han liten og utilgjengelig. Gud er stor, mektig og veldig tilstedeværende. Jeg ønsker å ha et sinn som hele tiden søker å utvide forståelsen av Guds storhet, og som ikke blir fastlåst eller blendet av verdens, menneskers, ellers mine egne forutinntatte meninger om Gud. Jeg kommer aldri i løpet av dette korte livet til å klare forstå den hele og fulle sannheten om Gud. Men jeg har en sterk lengsel etter å aldri slutte og søke sannheten om Hans vesen. Og jeg tror at jo mer jeg lærer sannheten å kjenne, jo mer vil jeg forstå storheten og dybdene i Gud.

Jeg drømmer om at menneskene rundt meg skal forstå at Gud er tilgjengelig for dem, og lengter etter å få berøre livene deres. Jeg drømmer om at mennesker skal få oppleve at Gud representerer frihet og at han alltid befinner seg utenfor menneskers snevre tankebokser, klar til å elske hvert eneste lite individ.

Gud er personlig, kjærlig, vis, trygg og samtidig stor og mektig. Han har den høyeste statusen og æren i hele universet, likevel er han nær og ønsker å bygge relasjon med hvert eneste menneske. Det er kult. Han kom til og med til verden som menneske. Og på tross av sin høye Gudgitte status ble han født inn i fattige kår, han levde enkelt blant mennesker fra alle klasser, kjønn og personlighetstyper. Han viste et romslig hjerte som elsket mennesker helt uavhengig av bakgrunn og prestasjoner. I sin storhet gjorde han seg liten og ydmyk. Han gikk så langt at han ofret sitt eget liv for oss. Han tok på seg skylden for all vår manglende kjærlighet; det være seg sneverhet, egoisme, grådighet, stolthet, løgn eller svik. Han tok alt dette med seg i graven, stod opp igjen med livet som gave til alle mennesker som ønsker å ta imot hans kjærlighet og tilgivelse. Dette er en uforståelig storhet. Ingen boks kan romme denne kjærlighetshandlingen. La oss knuse boksene våre og slippe Gud løs! Hvis han får herje kan jeg garantere at det blir mye å feire ;)

Mitt Alt

Herrens Ånd er over meg,
For Herren Gud har salvet meg
Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme
For å lege dem som har et knust hjerte
Rope ut frihet for fanger
Og frigjøring for dem som er i lenker
-Jes 61:1

Dette ble skrevet av profeten Jesaja som en frampeker mot Jesu kommende gjerning her på jorden. Han er en av flere profeter som Gud brukte for å formidle håpet og budskapet om den friheten Jesus skulle bringe til verden. Det tøffe er at disse ordene ble oppfylt 800 år etter at de ble skrevet, og at de er like gjeldene i dag som den gang. Friheten han brakte til hvert eneste menneske ved sin død viser en dybde av kjærlighet som går utover min menneskelige forstand. Likevel er det virkelig, og jeg opplever virkningene av denne kjærligheten i mitt indre hver eneste dag. Selv om livet mange ganger er utfordrende og smertefullt overraskes jeg stadig av den freden og trofastheten Jesus viser meg ved at han alltid er til stede og skaper frihet på nytt og på nytt. Ofte låser jeg meg fast i mine egne lenker, og setter feller for meg selv. Men Jesus sin tålmodighet overgår alt. Så fort jeg fester blikket på ham, legger bort stoltheten og kontrollbehovet mitt gir jeg han plass til å kutte lenkene og til å skape forvandling. Han kommer med lys der det før var mørkt. Det er denne mannen Jesus jeg lever og ånder for. Det er han som er mitt alt. Han er så mye mer enn teologiske utgreinger, kirkebygninger, religiøse skikker, dogmer og historie. Han er sprell levende, han elsker, han gjør under og mirakler, han kommer med håp der det er håpløshet, kjærlighet der hatet råder, ydmykhet der stolthet dominerer, gavmildhet i en grådig verden, fred der det er uro og frykt, og løfte om evig liv. Jeg digger å leve med og for han! Og ser fram til et nytt år i hans nærvær.

Skatten

To slitne øyne
ser ned
Lengter etter noe å feste blikket til
Lengter etter fred
To slitne hender
klamrer seg til kaffekoppen
Det verker i hele kroppen
Hun prøver å være til
selvom hun ikke alltid vil

Minnene er ikke lenger bare inni henne
de markerer seg på utsiden
Historiene blir synlige
med tiden


Mange år med evig flukt
har gitt kropp og sjel mye tukt
Sannheten om hennes unike natur
har forsvunnet bak svikets mur
Hun som en gang var så full av håp og drømmer
har nå blitt en som
Rømmer

Jeg ber for deg i natt
om at du skal se din egen skatt
Ber om at du skal forstå at du er elsket
Av En som aldri sviker
selv når alle andre viker
Ber om at du skal feste blikket til Han som Ser
Mye av det vakre som verden har glemt
men som du har gjemt
dypt der inne i ditt hjerte
på tross av løgn og smerte