Mitt Alt

Herrens Ånd er over meg,
For Herren Gud har salvet meg
Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme
For å lege dem som har et knust hjerte
Rope ut frihet for fanger
Og frigjøring for dem som er i lenker
-Jes 61:1

Dette ble skrevet av profeten Jesaja som en frampeker mot Jesu kommende gjerning her på jorden. Han er en av flere profeter som Gud brukte for å formidle håpet og budskapet om den friheten Jesus skulle bringe til verden. Det tøffe er at disse ordene ble oppfylt 800 år etter at de ble skrevet, og at de er like gjeldene i dag som den gang. Friheten han brakte til hvert eneste menneske ved sin død viser en dybde av kjærlighet som går utover min menneskelige forstand. Likevel er det virkelig, og jeg opplever virkningene av denne kjærligheten i mitt indre hver eneste dag. Selv om livet mange ganger er utfordrende og smertefullt overraskes jeg stadig av den freden og trofastheten Jesus viser meg ved at han alltid er til stede og skaper frihet på nytt og på nytt. Ofte låser jeg meg fast i mine egne lenker, og setter feller for meg selv. Men Jesus sin tålmodighet overgår alt. Så fort jeg fester blikket på ham, legger bort stoltheten og kontrollbehovet mitt gir jeg han plass til å kutte lenkene og til å skape forvandling. Han kommer med lys der det før var mørkt. Det er denne mannen Jesus jeg lever og ånder for. Det er han som er mitt alt. Han er så mye mer enn teologiske utgreinger, kirkebygninger, religiøse skikker, dogmer og historie. Han er sprell levende, han elsker, han gjør under og mirakler, han kommer med håp der det er håpløshet, kjærlighet der hatet råder, ydmykhet der stolthet dominerer, gavmildhet i en grådig verden, fred der det er uro og frykt, og løfte om evig liv. Jeg digger å leve med og for han! Og ser fram til et nytt år i hans nærvær.

Skatten

To slitne øyne
ser ned
Lengter etter noe å feste blikket til
Lengter etter fred
To slitne hender
klamrer seg til kaffekoppen
Det verker i hele kroppen
Hun prøver å være til
selvom hun ikke alltid vil

Minnene er ikke lenger bare inni henne
de markerer seg på utsiden
Historiene blir synlige
med tiden


Mange år med evig flukt
har gitt kropp og sjel mye tukt
Sannheten om hennes unike natur
har forsvunnet bak svikets mur
Hun som en gang var så full av håp og drømmer
har nå blitt en som
Rømmer

Jeg ber for deg i natt
om at du skal se din egen skatt
Ber om at du skal forstå at du er elsket
Av En som aldri sviker
selv når alle andre viker
Ber om at du skal feste blikket til Han som Ser
Mye av det vakre som verden har glemt
men som du har gjemt
dypt der inne i ditt hjerte
på tross av løgn og smerte

”Det krever Gud å elske Gud”
-Mike Bickle

Kjærlighet er et stort og spennende begrep. Som troende tenker jeg at ekte ubetinget kjærlighet har sitt utspring i Gud. Med ubetinget kjærlighet mener jeg en kjærlighet som er konstant og som er helt uavhengig av prestasjoner. Det betyr at jeg av meg selv aldri kan klare å elske Gud. Det merker jeg ved at desto mer jeg fokuserer på Guds kjærlighet til meg, desto større blir min kjærlighet til han. Jeg er altså helt avhengig av å bli elsket først for å kunne elske tilbake. Det samme gjelder kjærligheten til meg selv og mennesker rundt meg. Jeg opplever at jeg er nødt til å la meg bli elsket av Gud for å kunne elske mennesker og meg selv med en ubetinget kjærlighet.

Gjennom de siste månedene har jeg blitt mye mer bevisst på den markante forskjellen i livet de periodene jeg bruker mye tid med Gud og de periodene jeg ikke gjør det. Jeg merker for eksempel at jeg har mye mer overskudd de periodene jeg bruker mye tid med Gud. Det handler i stor grad om at jeg da gir Gud mer kontroll og tillater meg selv være hans hvilende barn. Jeg opplever at Gud bruker meg mye mer i disse hvileperiodene da jeg gir jeg rom for at kjærligheten hans skal få virke i meg, og gjennom meg.

Jeg jobber med å gi slipp på mitt eget kontrollbehov. Det er både en smertefull og befriende prosess, men som jeg vet er helt nødvendig for å komme enda nærmere Gud, meg selv og andre mennesker. Denne erfaringen har gitt meg en dypere forståelse av hvordan Gud ser på oss mennesker. Jeg skjønner mer og mer at vi alle er hans elskede; at han hvert eneste sekund lengter etter vårt nærvær, og at han har en ubetinget kjærlighet som er helt uavhengig av våre prestasjoner. Det er befriende og det skaper et helt annet grunnlag for våre prestasjoner. Da presterer vi ikke lenger for å bli elsket, men fordi vi er elsket og derfor elsker.